Ulik bruk av IT...

Ulik bruk av IT speiler ulike kunnskaps- og læringssyn. Jeg har sett litt på Olga Dysthe sine paradigmer om dette ut fra boken Dialog, læring og samspell.
I undervisningssammenheng har synet på informasjonsteknologi forandret seg alt ettersom hvilket perspektiv på kunnskap og læring som er lagt til grunn. Det viser at kunnskaps- og læringssyn har konsekvenser for hva en velger å bruke et nytt redskap til, og for hvilken forskning som blir knyttet til nye forsøk. Olga Dyste skisserer fire paradigmer som viser at de delvis avløser hverandre og delvis lever side ved side.
I undervisning ble den første bruken av data kalt for datastøtta læring (CAL: computer assisted learning). Læring ble sett på som passiv mottaking av forhåndsdefinert kunnskap (Behavioristisk syn). Det ble satt små delmål for læring og det ble brukt mye forskjellig programvare som støtte for innlæringen av spesifikke delmål.
Det andre paradigmet kom som et resultat av forskning på kunstig intelligens. Det bygger på forestillingen om at kognisjon likner på dataprosessering. Det studeres ved å konstruere ”intelligente” system som virker som funksjonelle modeller for de utilgjengelige prosessene i menneskets psyke. Det tenkes da på at maskinene i prinsippet kunne overta rollen som lærer.
Forskning på datastøttet læring hadde som mål å finne ut hva det betydde for effektiviseringen av studentene sin læring. I forskningen på den IT baserte undervisningen var det fokus på hvor godt systemet fungerte og i undervisningen var målet mer å finne ut i hvilken grad bruken av datasystem etterlignet oppførselen til en god lærer (Kognitiv teori). Felles for begge disse tilfellene er at de ser på undervisning som overføring av kunnskap.
I det tredje paradigmet erstatter studenten læreren og instruerer selv datamaskinen gjennom programmering. Det bygger på et konstruktivistisk læringssyn og poenget er at ny informasjon blir knyttet til den kunnskap du har fra før gjennom en assimilasjons- og akkommodasjonsprosess (Piagets utviklingspsykologi). Fra et slikt syn på læring lærer en best ved å være aktiv og undersøke og oppdage ting selv. Den underliggende meningen ved at studenten selv programmerte maskinen var at læringsforståelsen og den kognitive treningen han fikk gjennom dette ville bli overført til andre felt.
Innenfor undervisningsteknologi blir det fjerde paradigmet gjerne kalt for datastøttet samarbeidslæring (DSSL). Her bygger læring på det sosiokulturelle perspektivet. Forskningen er bygd på tradisjoner fra human- og sosialvitenskapene og er opptatt av å se sider ved den sosiale konteksten og forstå kultur og språk. Samarbeidslæring er en modell som ofte danner grunnlaget innenfor DSSL. En ting som blant annet vektlegges her er at målet for læringen er inkulturering i kunnskapssamfunnet og samarbeidslæring der engasjement er koordinert i forsøk på felles problemløsning. Det legges vekt på å lære gjennom å gjøre selv og gjennom samarbeid i stedet for konkurranse og også mellom å skifte fra formidler til rådgiver.
Slik har ulik bruk av IT speilet ulike kunnskaps- og læringssyn. De fleste arbeider nå etter det siste paradigmet, men supplert av de andre.