Tydelig klasseledelse

Audhild Nedberg mener etter å ha vært et år i den New Zealandske skolen og observert, at det er en mer tydelig klasseledelse der og bevisst organisering enn det vises til i Norge. I skriftspråklige aktiviteter i klasserommene der, er det to forhold hun særlig imponeres over. Lærerne der er profesjonelle og sikre, samtidig som de underviser på en ledig måte. 5 – 6 åringene der arbeider selvstendig og forflytter seg i klasserommet mellom ulike aktiviteter, uten oppstyr, bråk og uro. I Norge kjennetegnes ofte slik aktivitet av uro, støy og slåssing. Hun mener, etter å ha vært der et år og hatt tre barn på skole der, at barneoppdragelse ikke er utslagsgivende for forskjellene mellom landene. Heller ikke familieforhold og økonomi er særlig annerledes en i Norge. Hun mener de gode arbeidsvanene kan komme av andre forhold, og at en viktig faktor blant annet er at læreren er tydelig som klasseleder. En annen ting som spiller inn her er medelevenes betydning. I Norsk skole er det gjerne læreren som etablerer reglene for alle ved skolestart. I New Zealand bruker de eldre elever som forbilder, de er rutinert og lærer de nyankomne regler og rutiner. De litt eldre elevene får da samtidig repetert dette for sin egen del. Det er også andre måter den tydelige klasseledelsen kommer fram på. I læringssituasjoner lar f. eks ikke læreren elevene få uttømme assosiasjonsmulighetene rundt det de arbeider med (eks tittel eller bilde). Alle elevene får heller ikke komme til orde i samme økt, da det kan fort ødelegge konsentrasjon til elevene og dynamikken i timen. På grunn av at læreren er tydelig og evner å skjære gjennom i slike situasjoner, opprettholdes det tempo og dynamikk som Audhild Nedberg mener ofte er et savn i Norsk skole. Jeg er enig med henne og tror vi i Norge har mye å lære her. Kanskje dette skyldes at vi er redde for at det skal bli urettferdig for elevene og at ikke alle blir hørt?